I think of myself as a relatively good person. Or, I feel I could at least adequately quote Mal from Firefly in his "Mercy is the sign of a great man, I guess I'm just a good man...well, I'm allright"-speech when it comes to my actions. I live relatively healthy, I try to be good to my friends and even to strangers I meet and I try to live responsibly and avoid undue stress to the environment because I do believe that we are causing a lot of trouble for ourselves by burning fossile fuels and pretty much attempting to ruin the world around us.

So here's where I fall off the wagon. Though I use public transportation and actually feel that it is the only sensible thing to do when living in Oslo where said public transportation is more than adequate and a lot cheaper than owning a car, I love driving.

I mean: I LOVE DRIVING!

I was going outside Oslo today to interview someone for my masters, and I borrowed [livejournal.com profile] 3ff3ct3r's car (which he hardly ever uses by the way) to save time and effort getting out there (changing busses takes a lot of time and it costs extra and I hate busses, my bad excuses are many). I can't explain it. From the moment I sat down behind the wheels, drove out of the garage and got out on the highway I was so happy, so content, so pleased with myself that I actually called [livejournal.com profile] aj_stalin hoping that she'd be in Asker so I'd have an excuse to drive just a little bit longer after my interview.

I don't care that I'd be part of the problem, breaking down the environment. I don't care that I can hardly afford food now since I'm a student. I don't care that I can in theory borrow the car more often (because I feel bad every time I do). I WANT A CAR.

From: [identity profile] thealeph.livejournal.com


Litt på siden av saken kanskje, men jeg la merke til at du inkluderte å være sunn i listen din. Jeg må bare kommentere at syns det er ganske utrolig hvordan det å være sunn har fått en nesten moralsk dimensjon som en naturlig del av det å være et godt menneske. Å være usunn har blitt den nye synden, noe man skammer seg over og gjør bot for.. Dette er ikke egentlig kun et resultat ev det du skrev, men en liten rant om en tendens jeg har lagt merke til en stund, og undret meg over.

Er jeg alene om å synes dette er litt spesielt?

(Sorry for norskingen, det var det språket tanken kom på, hvis du kun vil ha kommentarer på engelsk kan jeg fikse det senere. :))

From: [identity profile] martinemonster.livejournal.com


Jeg tror ikke egentlig det er noe nytt. Det er en del av protestantisk kultur at nøysomhet er en dyd... Jeg tror sunnhetsregime bare er en fortsettelse. Men det er et interessant poeng allikevel. Jeg tror ikke egentlig at mennesker blir bedre eller verre om de lever sunt.
.

Profile

martinemonster: (Default)
martinemonster

Most Popular Tags

Powered by Dreamwidth Studios

Style Credit

Expand Cut Tags

No cut tags